Thor Johan Monsen

Ekteskap med Mona-Lise Skau (1944 - )

Ekteskap med Berit Braathen Monsen (1951 - )

Notater

Mine første år
Jeg husker lite fra mine første år under krigen. Hvis bildene taler sant så tror jeg ikke krigen bekymret meg så mye. Far jobbet på Nylands verksted i Oslo og var hjemme bare i helgene. Mor og jeg bodde på to rom i annen etasje. Første etasje var bortleid til en familie som het Johansen. Etter krigen husker jeg det bodde en familie i første som het Jensen en kort stund. Man var ikke så kravstor på plass den gangen. Den mest traumatiske opplevelsen jeg kan huske fra krigen var den dagen tyskerne kom å kastet oss ut av huset. De skulle bruke det til offisersbolig. Vi måtte flytte til Hvaler det siste krigsåret. det er en periode jeg husker rimelig bra. Vi bodde i bryggerhuset på nedre Nygård ved Helleskilen. Huset står der ennå. Det brukes som sommerbolig. Det var her jeg brakk armen og havnet på sykehus for første gang. Ellers er jeg blitt fortalt at jeg hadde meslinger i 2 års alder. Andre barnesykdommer fikk jeg ikke, annet enn at jeg hadde kusma når jeg var 18 år. Som barn under krigen var jeg relativt heldig for jeg fikk ekstra rasjoner av hvitt mel, melk og andre ting som barn trenger. Det var mye verre for de voksne. De stekte mat i tran og lagde smør av mel og noe annen guffe. Ingenting var ordentlig liksom så alle ble tynne. Men hjerteproblemene forsvant nesten under krigen, selv om folk røyka hjemmeavla tobakk.
Det bodde mange barn i samme område som meg. Husker jeg hadde mange å leke med. Vi hadde fine lekeplasser. Mye skog og fjell like ved. Det er områder som i dag er bebygget. Det var en bondegård like ved også. Vi ble godt kjent med dyrene og hestene fikk vi ri på. Jeg husker godt en hest som het Norma og som løp inn i stallen med meg på ryggen. Kunne blitt kvesta for livet. Bonden var grei han vi fikk være med å kjøre inn høy og hoppe i det etterpå. Om høsten kjørte de selvbinder og lagde nek av kornet. Om vinteren tresket de på låven. I 1946 begynte jeg på Gressvik Skole. Det var en gammel skole som var bygd av eieren av Gressvik Bruk. Eieren var J.N. Jakobsen, han var en av trelastbaronene. Nå er skole revet, men den lå like ved bruket. Jeg husker at vi synes at Skolen var en stor bygning, men når du ser på bildet under så var ikke det tilfelle. Småskolebarna hadde klasserom i annen etasje og når vi kom i fjerde så fikk vi ny lærer og rom i første etasje. I vårt rom var skoleklokka. den hadde vi mye moro med, vi kunne lure de andre barna ved å ringe på feil tidspunkt. Ellers hadde vi vanvittig respekt for lærerne på den tiden.
På bildet til høyre sitter jeg på fars fang på trappen i haven. Det var en fin have. den var meget velstelt og det var mye frukt og bær der. Da jeg var liten synes jeg det var rart at noen måtte kjøpe frukt i butikken. det var jo bare å plukke i haven. Jeg kan ennå huske smaken av pærer og epler, for ikke snakke om bærene og det syltetøyet som mor laget.
Da jeg var rundt 8-10 år så vant far en Tunejolle. Det er en trebåt på ca. 17 fot. Han hadde før hatt snekke, men det var før min tid. Den båten var noe av det beste som hendte i min barndom. Jeg lærte alle fiskeplassene, de fine holmene i Onsøyskjær- gården og jeg lærte å seile. Den gangen fikk man være alene på sjøen. I dag er det kø.

Oppveksten
Etter hvert som jeg vokste til og fikk mange venner på skolen og i nabolaget så dannet vi gjenger som utnyttet den fine naturen rundt oss. Vi lekte cowboyer og indianere, Robin Hood, sjørøvere, landeveisrøvere og mye mer. Alt etter som vi leste oss gjennom "Den siste mohikaner", Hjortefort og andre av J. Fennimore Coopers spennende bøker. det er ikke få hytter, store eller små, solide eller vaklevorne, tette eller utette som vi bygget. Vi hadde alltid ildsted hvor vi lagde mat. Fyrstikker fant vi over alt og noen ganger tente vi på skogen og da ble vi redde og løp, men det gikk alltid bra.
Jeg fikk bøkene om Tarzan etter at min fetter hadde lest dem og bøkene om Jukan og Hardy-guttene lånte vi av hverandre. På skolebiblioteket kom vi i kontakt med Fridtjof Nansen, Roald Amundsen, Henry Ford og mange andre "helter". Biografiene var skrevet for barn og appellerte til heltetilbeder'n i oss. Når vi var skurker i ville vesten så hente det at vi robbet andre barn på ordentlig og det var ikke populært. Ellers var jeg veldig fasinert av Tom Sawyers og Huckleberry Finn. Vi lekte at Glomma var Mississippi og vi lagde kanoer og flåter som vi seilte på. På 1950 tallets begynnelse kom også de små tegneseriene. Jeg husker spesielt "Vill Vest" serien med kaptein Miki & co. Før det var det bare "Spøk og spenning" med Prins Valiant og en haug andre figurer. Jeg kan vel ikke nekte for at vi tyvkikket i Coctail, men den gang var alle hemmelighetene svartsladdet. Så vi måtte gjette oss til tingene.
I mørke høstkvelder gikk vi på epleslag, enda vi hadde nok av epler selv. det var spennende. Vi filte med harpiks på en snor feste med nål til vindusrutene til folk og holdt på å le oss i hjel når de kom ut og var sinte, men ikke kunne se oss i mørket. Vi ringte på hos noen og løp, ofte etter å ha satt feiekosten på døra så de fikk den i nesa når de åpna.
Når vi ble enda større, sånn i konfirmasjonsalderen så ble det mer alvor. Vi lagde våre egne våpen i tillegg til pil og bue. Kruttpistoler var helt vanlig. De lagde vi av rør som vi monterte på et skjefte og så rappa vi krutt av fedrene. De fleste fedrene hadde ladeutstyr selv for å lage haglepatroner. Det hente jo noen ulykker på den måten, men stort sett gikk det bra. De mest populære våpnene var nok sprettert og luftgevær.
Gressvik var i det hele tatt et fint sted å vokse opp. Det var landlig, med bondegårder og skog, elv og sjø, samtidig som det ikke var langt til byen og kino. Det var mest om våren at vi streifet rundt i skog og mark. Det var vel spesielt reirjakt vi var på da. Alle gutta hadde eggsamling. Ellers husker jeg at om sommeren så bodde vi omtrent på badestranda. Og så fisket vi mye, spesielt i Glomma for det lå så nær hjemmet. Når jeg ble stor nok så fikk jeg låne båten til far og jeg var mye ute med kompiser og fisket hvitting og torsk. De fleste somrene var vi på Hvaler. Der bodde vi hos bestefar på Nygård ved Helleskilen på Kirkeøya. Det er barndomshjemmet til mor. Her var det et eldorado for barn. Vi badet og fisket hele dagen. Vi hjalp onkel å kjøre inn høy og etterpå fikk vi hoppe i høyet. Gården var ikke stor. De hadde bare en ku og en kalv, et par griser og så høner da. Hver sommer var det kattunger under låven.
Barneårene var stort sett lykkelige. Bortsett fra når skiene brakk eller rattkjelken gikk i stykker. Men når jeg tenker tilbake så gikk de altfor fort. Den gang gikk tiden tregt. Det må ha skjedd noe med farten på jordrotasjonen. Snart var jeg ferdig med folkeskolen. Det var i 1953 og samme år sto jeg til konfirmasjon i november. Noen uker før hadde jeg hengt bak på en hestevogn, glapp taket og slo meg stygt i det høyre kneet. Det ble betennelse og doktor Andersen måtte hentes. Han ristet på hodet av våre påfunn og så ga han meg en penicillinsprøyte. Jeg var ganske blek og skjelven da jeg sto på kirkegulvet på overhøringssøndagen. Det var alltid overhøring søndagen før selve konfirmasjonssøndagen den gang. Men det gikk nå bra.
Jeg hadde også en kort visitt innom speideren. Det var 7. Fredrikstad KFUM Oterpatruljen. Det var en god patrulje. Vi hadde en fantastisk flink patruljefører, så vi vant nesten alle konkurranser vi deltok i. Jeg tok 3. og 2. graden, fikk aldri begynt på 1. graden. Gikk lei etter første landsleieren jeg var på. Det ble for langt unna mors kjøttkaker. Likevel er det en tid jeg husker med glede. Det var der jeg røyka for første gang.
I 1953 var jeg altså ferdig med folkeskolen. Av 40 elever var det bare 4-5 som gikk videre til realskolen. Jeg ville det selv. Hadde vel en plan om å bli noe innen et teknisk fag. Teknikk, spesielt elektro fasinerte meg. Husker at jeg alt tidlig på 1950-tallet leste i "Populær Mekanikk" og "Teknikk for alle" om datamaskiner. Det synes jeg var interessant, så da jeg var ferdig med realskolen i 1956 så søkte jeg og fikk jobb umiddelbart hos "Østfold Radio" (nå Mascot electronic). Timelønnen var kr 1.68, men gikk fort opp til 2,50 og jeg fikk utbetalt Kr. 100 i uken. Hadde ikke skatt de to første årene. Det var akkurat i omleggingen av skattesystemet, fra etterskuddsskatt til skatt av årets inntekt. Det var på denne tiden jeg begynte å røyke. På første julebordet i 1956 smakte jeg alkohol ordentlig for første gang. Jeg var da 17 år og så meget ung ut for alderen. En arbeidskamerat og jeg spleisa på et halv 60%. Den drakk vi bar på 10 minutter. Høl i hue, men vi hadde ikke erfaring. Jeg hadde smakt litt øl og sånt før også, men nå skulle det drikkes. Jeg kan ennå huske hvor ubehagelig det var å surre rundt på usikre bein. Men det gikk bra det også. Fint på en måte for jeg drakk ikke brennevin igjen før jeg kom i militæret.
Antall hobbyer utvidet seg stadig. Det ble modellfly, frimerker, akvarier, bygging av elektromanikker etc. etc. En tid så rommet mitt ut som Zoologisk museum med greiner med reir, egg, akvarium, terrarium med padder og det som verre var. Interessen for radio utviklet seg også og det ble endel bygging. Det ble nok snauset deler på radiofabrikken. Det var i denne perioden at interessen for det annet kjønn ble vekket. I den alderen har forhold en tendens til bli kortvarige, med dertil hørende kjærlighetssorger. Jeg hadde en del av dem husker jeg. Da jeg som 18-åring fikk råd til å kjøpe med motorsykkel var lykken gjort. Det var i 1958, rett før jeg fylte 19 og sykkelen var en 1952 modell CZ, 150 kubikker. Den hadde to eksosrør, teleskopfjæring både foran og bak (det var det ikke alle sykler som hadde), men det var to seter på den. Setene ble raskt skiftet ut med en sadel, slik som det skulle være på den tiden. Med et speedwaystyre i stedet for det originale var lykken hos damene gjort. Egentlig var det et under at det gikk bra i trafikken. Vi kjørte ofte 10-12 sammen, to og tre i bredden og kjørte forbi i svinger. Alt uten hjelm, som ikke var påbudt på den tiden. Vi hadde hjelm, men den hang på lykten foran. Jeg husker at jeg hadde nyrebelte også. Det var en etterlevning fra gamledager. I denne perioden lærte vi også å drikke. Det ble noen pils på ærverdige "Bjørnen" og "Duval", ikke særlig ofte fordi vi hadde ikke råd til å feste like ofte som ungdommen nå til dags.
Snart kom innkalling til det militære. Jeg skulle møte den 11. mai 1959 på Jørstadmoen. Jeg som aldri hadde vært n ord for Holmenkollen. I 16 måneder skulle jeg være ute. Heldigvis kom jeg dit jeg ville, nemlig Hærens samband. Her kunne jeg boltre meg med radio, fjernskrivere og masse annen elektronikk. På Jørstadmoen, hvor jeg tilbrakte 8 måneder fikk jeg rikelig anledning til å utforske Lillehammers uteliv på den tiden. Det var lærerikt. De neste 8 måneder ble tilbrakt på Sessvollmoen og da dro vi til Oslo hver onsdag og hjem hver helg. Da var jeg 20 år og full av erfaring. I september 1960 dimmet jeg og gikk tilbake til jobben i Østfold Radio.
Nå fikk jeg anledning til å jobbe med det nye mediet, fjernsynsmottakeren. Det var nytt og spennende. I denne perioden, fra september 1960 til mai 1961 skjedde det nok til å fylle en roman. Så det lar vi ligge inntil videre.
Våren 1961 var jeg blitt voksen nok til å starte på neste fase, utdannelse. Jeg hadde lenge gått og tenkt på å søke på "Oslo Teknikeren" som populært ble kalt den gangen. Men det var uhyre vanskelig å komme inn. Det var ikke som i dag hvor det er Høyskoler over alt. Oslo var det eneste alternativet i Norge hvor jeg kunne få den utdannelsen jeg var interessert i. Det andre alternativet var Gøteborg, men det ville bli mye dyrere. I Oslo kunne jeg bo billig hos tante og reise hjem oftere. Jeg bestemte meg derfor til å forbedre mine karakterer fra realskolen. Det gjorde jeg så grundig at jeg kom inn med god margin på den mest søkte linjen. Det var over 200 søkere og vi var 20 som kom inn. Da var jeg kry.
Sommeren 1961 traff jeg Mona-Lise og den historien sammen med jobbhistorien min får komme på en annen side. Dessuten finnes det bøker og avhandlinger om FFI og Norsk Data.

Personhistorie

Kilder