I:1 Johan Konrad Monsen

Ble 90 år.

Ekteskap med I:2 Thora Marie Monsen (1902 - 1994)

Notater

Innledning
Johan ble født på Fagerli og han levde hele sitt liv her. Han haddde 6 eldre søstre og en yngre bror. Som eldste sønn i en søskenflokk på 8, ble det han som overtok eiendommen Fagerli som foreldrene bygget i 1886. Oppveksten var nok ikke akkurat preget av overflod, men de greide seg bra. I relasjon til den usikre "torpare" tilværelsen i Sverige og den dårlig betalte stenhuggervirksomheten, virket nok den jobben med fast inntekt på Gressvik Bruk som en stor fremgang for faren Gustav. Han hadde råd til å bygge eget hus og å forsørge en stor familie.
Det finnes lite billedmateriale fra de tidligste barneårene, men senere er det mange bilder å velge mellom. Det ser ut til at familien hadde en viss råd til det. ellers ble fortografering sett på som en luksus. Mannen til Johans søster Jenny, Ole Sveingård var ivrig fotograf og hadde eget mørkeromsutstyr i Drammen. Herfra stammer mange av bildene av Gustav, Anna Kajsa og tildels Johan som ble boende hjemme mens de andre flyttet ut. Søsknene kom ofte på besøk, det går tydelig frem av bildene.
Johans liv og levnet
Dagen i barndommen vekslet mellom skole, lek og arbeide. Det er ikke mye jeg har hørt om den tidligste barnom, men at det var en streng og religiøs oppdragelse var det ikke tvil om. Tross trange tider så virket det som de hadde det bra. Gustav spedde på inntekten fra Bruket ved å jobbe deltid som graver på kirkegården. Hagen ga grønnsaker, frukt og bær. De avlet sine egne poteter og syltetøy laget de av bær fra hagen og det de plukket i skogen. Bærplukking var barnas jobb og de måtte ofte gå langt for å finne nok.
Om vinteren laget de seg ski av tønnestaver, vanlige ski tror jeg ikke de hadde råd til. Kjøpeleker var det heller dårlig med. Det hendte de fikk noen hjemmelagede. Jeg har selv stående en hjemmelaget lekehest som onkel Karl fikk som liten. I skoleferien og ellers når tiden tillot det så jobbet guttene i stenhuggeriet (like ved Gressvik Kirke) med å hugge gatesten. Betalingen var 1 øre stykket. Det kan høres lite ut, men for 100 år siden kunne man faktisk få kjøpt noe for 1 øre. Jeg husker selv på 1940 tallet at vi fikk to peppernøtter hos kjøpmannen for 1 øre.
Skolen ble avsluttet etter 7 år og det åpner seg et gap i historien. Det er helt sikkert at Johan begynte å jobbe, men jeg er ikke sikker på med hva. Skole var antakelig slutt i 1906 og det er ikke før rundt 1911 at det dukker opp noe informasjon igjen om hva han gjorde. Det er mulig å gjette seg til alternativene for valgene var få. Han kunne gå til sjøs, begynne på sagbruket eller i stenhuggeriet. Sannsynligvis startet han sin yrkeskarriere som stenhugger. På den tiden var det mange stenbrudd i området og han hadde litt erfaring fra før. Dessuten hadde hans far vært stenhugger og yrker gikk ofte i "arv". Fra mai 1911 og til 15. juli 1913 var han fyrbøter på slepebåten "Snar".
Johan avtjente verneplikten under 1. verdenskrig, han var utkalt til det som het nøytralitetsvakt. Norge var nøytralt under denne krigen og soldatene holdt utkikk ut over sjøen for å se etter mulige fiendtlige skip som kunne tenkes å krysse grensen. Rekruttskolen var i Gamlebyen her i Fredrikstad og vaktene gikk de ytterst på Kråkerøy. Krigen varte fra 1914 til 1918, men så vidt jeg vet var far ute kun noen få måneder. Jeg vet ikke nøyaktig når.
Etter den 1. verdenskrig kom spritforbudet, den berømte forbudstiden, med dertil hørende smugling. Johan visste mye om hva som foregikk. Det har han selv fortalt, men det er ingen grunn til å tro at han selv deltok. At han stundom kunne smake på varene vet jeg, han var en glad gutt og sikre kilder har bekreftet at han tok seg en liten en.
Johan var en ivrig jeger og fisker. Han hadde egen snaekke og både jaktrifle og hagle. I skogen jaktet han storfugl og hare, rugdejakt var også vanlig på den tiden. På sjøen var det alkejakt om vinteren. På 1920 tallet var svaner en skjelden fugl på vår trakter. Johan fortalte meg at en gang mens han var ombord på slepebåten Snar så fikk han se en underlig fugl fly over båten. Han tok hagla og skjøt den for sikkerhets skyld. Det var første gang han så en svane. det virker som han skjøt på alt som rørte seg for en annen gang mens han var ute og fisket så skjøt han en sel. Hagla var tydligvis alltid med og noen jakttider hørtes det ikke ut som det var. Han hadde også flere hunder. En harehund som het "Finn". den har vi bilde av, men en bastard som het Lord vet jeg ikke hvordan så ut. Johan fortalte at den var helt uregjerlig. Den kom en gang hjem med en hel ferdig stekt skinkestek i kjeften. den hadde den stjålet på en trapp hvor den sto til kjøling. Johan måtte punge ut med erstaning. Lord var visstnok heller ikke videre begeistret for julebukker, som var mer vanlig da enn nå. Den skremte vettet av mer enn en.
I årene fra 1911 til 1930 var han både sjømann, stenhugger og bruksarbeider. Som nevt over var han fyrbøter på slepebåten "Snar". Han hadde erfaring fra sjøen da han søkte hyre som kullemper på en damper ved navn "Frank", som gikk med tømmer mellom Finland og Engelske havner. Det finnes et maleri av "Frank" i storm i Nordsjøen. Far fortalte at det var med nød og neppe at de greide seg. De mistet all dekkslasten av tømmer. Selv om han aldri sa det direkte så fikk jeg inntrykk av at det var endel festing når de var i land. Han fortalte at en gang når de var i Finland ble de overfalt av fulle finner med kniv på en fest. da måtte de løpe på flytende tømmer ut til båten. Han mumlet noe om at finnene ikke likte at de tok jentene deres. Ut fra avregningsboken kan vi se at han hyrtes på "Frank" den 25. juli 1913 som fyrbøter og kullemper. Det var de verste jobbene om bord i en dampbåt. Han skulle mønstre på i Helsingborg. Hyren var kr. 50 pr. måned og 40 øre timen for overtid i tillegg. Kontraktens varighet var på 6 måneder. Johan sto ombord til 9. februar 1914. da viser avregningsboken at han har tatt ut penger i Portsmouth, Grimsby, Århus, Londonderry, Kristiania, Liverpool, Sandesund, Birkenhead og Kristiania. Merkelig nok ikke noe i Finland. Det var nok på denne turen han fikk en lettkledd dame tatovert på venstre underarm. Den var han nok litt stolt av. Fra 15. mars 1921 til oktober 1929 var Johan tilbake som maskinist på "Snar". Grunnen til at han sluttet var at arbeidsgiveren gikk konkurs og alle bele sagt opp. Jeg vet ikke va han gjorde inn i de harde 30 åra, men det var nok tøft. Har var allsidig og jeg tror at han til tider drev med stenhugging.
Det finnes en søknad datert i 1932, hvor han søker seg jobb i Norske rederier, men det ble nok ikke noe jobb. Det var mange om beinet på den tiden. I 1939 hadde tidene bedret seg og han fikk jobb på Nylands Verksted i Oslo. Han hadde giftet seg i 1937 med min mor og jeg ble født i 1939. Johan ble ukependler. Vi leide ut første etasje på Fagerli for å spe på inntekten. Så kom krigen den 9. april i 1940. Det ble en tøff til i Oslo for Johan. De drev hovedsakelig med reperasjon av skip og hjemmefronten, med Max Manus og Kjakan var ivrige sabotører. Mang en båt ble sprengt ved brygga. Det var båter som gikk i fart for tyskerne og det var viktig å hindre forsyninger å komme frem. Far mistet mange av sine arbeidskamerater og det var nok bare hell som gjorde at han slapp levende gjennom krigen. Det hendte at de ble advart før en sprengning og da holdt de seg hjemme, sa de var syke. I 1944 annekterte tyskerne Fagerli. Vi måtte flytte og det naturlige valget ble da Hvaker. Vi leide bryggerhuset på nedre Nygård i Helleskilen. det er nabogården til mors barndomshjem. Det bodde vi til krigen sluttet. Mens vi bodde der brakk Tor armen. Jeg kan huske den dagen vi kom hjem igjen. Hele tomten var gjerdet inn med piggtråd og porten var igjenspikret. Inni huset var det herpa, bl.a. en dør var sparket i stykker. Den ble fikset og står der ennå som et minne. I hagen fant vi ammunisjon og mye annet rart. Det var farlige dager for en liten kropp.
Etter krigen fikk Johan jobb på Fredrikstad Mekaniske Verksted og der ble han til han ble pensjonert i 1962. I 1958 vant far en Tunejolle i et lotteri. Den hadde vi mange fine turer med. Vi kunne ro, seile eller bruke påhengsmotoren. Far viste meg alle de fine fiskeplassene, noe som var nyttig senere. Etter at Johan ble pensjonist så fikk han 20 aktive år med hagestell og fisketurer. Formiddagen den 14. desember 1982, på vei ut for å rydde i hagen, ble han rammet av hjerneslag. Han døde på kvelden samme dag. Han sa selv at hans liv var uten bekymringer. Han døde raskt og uten bekymringer.

Personhistorie

Kilder